Rekrutteringen må tas på alvor

Brukarvurdering: / 1
DårlegBest 

NHF Region Vest er en stor region som omfatter hele Hordaland og Sogn & Fjordane, en av Norges største og beste de siste årene. Både hva angår antall spillende lag og utvikling av unge spillere. Regionen har jobbet godt over lang tid og vært flinke med å bidra også ut i klubbvirksomheten, der selve aktiviteten skjer. Kommende sesong klarer imidlertid ikke klubbene/regionen å få på plass nok lag til å spille en egen juniorserie (G17/18) på guttesiden.

Jeg mener det er stor grunn til å tenne varsellampene nå. Vi trenger ikke lure på hvorfor vi ikke har fått frem et stabilt 1. divisjonslag i Bergensregionen på lange tider. Hvordan skal vi skape flere spillere på høyt seniornivå når vi år etter år i beste fall har 2-4 lag i junioralder og sågar kommende sesong intet tilbud i den øverste klassen under seniornivå? Skal vi skape fremgang må vi ta tak i rekrutteringen. Etter min oppfatning begynner vi i feil ende når vi skal bruke energi på hvordan seniorlagene skal bedre forutsetningene for å skape gode treningsforhold/organisasjon og muligheter for sine spillere. Det er langt viktigere å arbeide for at vi skal skape et bredere konkurransenivå for guttespillere fra 12 til 18 år, slik at vi kan fostre flere spillere opp til senioralder.

For min nye klubb Stord kan dette bety at spillerne ikke får noe tilbud på sitt eget nivå de to kommende sesongene. Den landsomfattende Sparserien er eneste alternativ, men dersom laget feiler i kvalifisering vil dette ikke være noen alternativer igjen. Hvordan skal vi kunne klare å utvikle disse guttene videre og for den saks skyld holde dem motiverte til å trene og satse videre på håndballen?

De aller beste spillerne vil det ikke være noen umiddelbar fare for. Disse blir i de fleste tilfeller tatt godt vare på i våre fremste seniormiljøer. Sannsynligvis kommer de opp for tidlig på høyt seniornivå fordi at nåløyet ikke er veldig trangt. Dette er igjen med på å tappe juniorlagene for sine beste spillere alt for tidlig. Men det er ikke det verste. Jeg snakker om de nest beste utøverne som trenger å konkurrere med jevnaldrende spillere for å trives og utvikles på håndballbanen. Altfor tidlig bryter unge spillere ut fra sine moderklubber for å spille på det beste laget i altfor ung alder. Dette fører til at konkurranseelementet forsvinner, mange spillere faller fra og vi står altså igjen uten serietilbud på juniorsiden i en av Norges største regioner. Etter min mening en trist utvikling og noe vi må få stoppet så fort som mulig.

På Stord har herrehåndballen gjennom gode resultater for sitt elitelag gjennom mange år hatt god tilgang til egenrekruttering. Derfor har klubben stort sett klart å få frem jevnt tilsig med egenproduserte spillere. Men skal øyen kunne ta nye steg er vi helt avhengig av at rekrutteres gutter i naboklubbene som Solid, Bremnes og Fitjar også. Det er selvsagt ingen enkel sak å få dette til, men vi må komme dit i Sunnhordland skal vi løfte guttehåndballen sin posisjon enda noen hakk.

I Bergen er selvsagt forutsetningene enda bedre. Det er store bydeler, men nesten ingen av våre store klubber klarer å stille minimum ett lag i hver aldersklasse oppover. I tillegg er det helt tydelig at det i ung alder plukkes spillere fra mindre klubber for å skape det beste laget i egen klubb. Dette ansvaret må klubbene ta selv. Jeg opplever i Stord nå at klubber fra Bergen sender brev på spillere fra Stord som skal dra til Bergen for å spille håndball etter endt ungdomsskolealder! Hvorfor i all verden er det behov for å ta de ut av sitt eget miljø så lenge de har et godt tilbud der de er? Da er vi hvertfall helt sikre på at vi ikke får noen juniorserie på dette alderstrinnet heller om 2 år.

Dette er ikke ment som noen kritikk til noen helst, men heller et ønske om at vi får satt en debatt om hvordan vi kan løfte rekrutteringen for at vi i fremtiden skal markere oss på nasjonalt nivå og fortsette å produsere spillere til ulike landslag. Jeg har ingen fasitsvar og vet gjennom mange år i ulike klubber både på aldersbestemt og seniornivå at dette er en stor og utfordrende oppgave. Derfor tror jeg det er på dette punktet vi først og fremst må legge ressurser i både vår egen region og i norsk håndball de nærmeste årene for å komme oss videre.